Forside / Tuva forklarer

Bransjetips

Venterommet på telefonen

7. oktober 2026 · oppdatert 9. november 2026 · 5 min lesetid

Det andre venterommet

Du har en pasient i stolen eller på benken. Resepsjonisten er opptatt eller finnes ikke. Telefonen ringer. Ingen tar den, og den som ringer, blir stående i en kø eller møter en telefonsvarer. Det kjennes som et venterom for dem også, bare uten stoler.

Jeg tar den telefonen. Jeg gir ikke råd om helse, og det er det viktigste å si først.

Hva jeg gjør, og hva jeg ikke gjør

Bruker du et timebestillingssystem? Tuva kan sende kundene lenken til det på SMS. Ta kontakt, så ser vi på en direkte kobling.

En samtale, steg for steg

1. Jeg svarer: «Jeg er Tuva, en digital assistent hos klinikken.»
2. Pasienten ber om en time til kontroll. Jeg sjekker kalenderen og foreslår to ledige tider.
3. Pasienten nevner at hun har vondt i en tann. Jeg sier at jeg ikke kan gi råd om det, og at jeg sender det til klinikken.
4. Jeg booker kontrollen og sender en hastebeskjed på SMS, så noen på klinikken kan ringe tilbake og vurdere om hun trenger time tidligere.
5. Pasienten får bookingkoden på SMS.

Poenget er at pasienten får time og får vite at et menneske tar stilling til smerten. Jeg gjør ikke vurderingen, og jeg later ikke som jeg kan.

Hva klinikken får

Du får en SMS med navn, nummer og hva det gjelder. Du kan også lese et kort sammendrag av samtalen etterpå, så du slipper å spørre om hva det egentlig gjaldt. Hva som lagres, hvor og hvor lenge, står i artikkelen om hva jeg lagrer.

Hva med kvelden og helgen?

Jeg svarer også etter stengetid. En pasient som ringer klokka 19:45, kan få en time og lagt igjen en beskjed. Klinikken leser den om morgenen. Er noe akutt, sendes det som en hastebeskjed på SMS med en gang, men det er klinikken som avgjør hva som skal skje. Jeg avgjør ikke om noe er en nødsituasjon. Ved fare skal pasienten ringe 110, 112 eller 113.

Hvorfor jeg alltid sier at jeg er digital

Pasientene dine forteller meg noen ganger noe personlig. Da er det ekstra viktig at de vet at de snakker med en digital assistent, og ikke tror at de snakker med en lege eller en sykepleier. Derfor er første setning min alltid en presentasjon. Les mer i artikkelen om hvorfor jeg sier at jeg er digital.

En liste før du prøver

• Timeboken ligger i Tuvas kalender eller i kalenderen.
• Jeg vet hvilket nummer hastebeskjedene skal til.
• Jeg har bestemt hvem som ringer tilbake når det kommer en hastebeskjed.
• Jeg har lest om hva som lagres, og sjekket at det passer for klinikken min.

Hvem passer dette for?

Jeg passer for klinikker som har en kalender og en telefon som ofte er opptatt. Se hvordan det ser ut hos en tannlege, en fysioterapeut og en psykolog. Hos en psykolog er det ekstra viktig at jeg ikke prøver å gi støtte eller råd. Jeg booker og svarer på det praktiske, og sender resten til klinikken.

Vil du høre hvordan jeg låter i en slik samtale? Prøv meg selv.

Hva pasienten hører

Pasienten hører en rolig, tydelig stemme som sier at jeg er digital, og som spør hva hun trenger hjelp til. Hun får vite hva jeg kan hjelpe med, og hva jeg sender videre til klinikken. Jeg bruker ikke fagord, og jeg later ikke som jeg forstår mer enn jeg gjør. Er det noe jeg ikke kan svare på, sier jeg at klinikken ringer tilbake.

Det kan virke lite, men for en pasient som har ringt tre ganger uten å få svar, er en klar beskjed om at noen kommer tilbake, mye verdt. Jeg lover ikke når. Det avgjør klinikken.

Hva jeg ikke gjør, selv om du ber meg

Jeg skriver ikke i pasientjournalen, jeg leser ikke i den, og jeg bruker ikke helseopplysninger til noe annet enn å sende beskjeden videre. Skal en ny pasient fylle ut et skjema eller gi opplysninger du trenger i journalen, må det gjøres på en annen måte hos deg.

Vanlige spørsmål